snipp snapp snute...

Det har vært et vanskelig valg, vurderinger frem og tilbake. Men det valget jeg har tatt føles rett og jeg ser fremover...

Våren har vært fin og innholdsrik, men også litt vanskelig. Jeg har hatt litt for mye tanker om toppidrettslivet, som jeg nå ser ikke skal være der. Jeg kjenner ganske enkelt at ting begynner å koste litt for mye for meg, både fysisk og psykisk. Jeg elsker fortsatt å trene på høyt nivå, sette meg mål og jobbe knall hardt mot dem. Det er ikke der motivasjonen svikter. Jeg har lenge sagt at den kommende OL-sesongen ville vært min siste i min langrenns-satsing, da jeg også har mange andre derømmer om å oppfylle før jeg blir "voksen".

Å ta fatt på en OL-sesong innebærer en stor forpliktelse. Jeg må ha mer tro enn tvil på at jeg er en av de fire som får gå, og jeg må ville det med hver eneste celle i kroppen. Nåløyet er ekstremt trangt, og for veldig mange nesten uoppnåelig. Jeg ser at det er mulig for meg, men jeg må tro og ville det 10%for at drømmen skal bli virkelig. Det er her jeg kjenner det skorter litt. Jeg føler jeg må forbedre meg flere hakk for å komme i mål, og jeg er usikker på om jeg tror på det tilstrekkelig til å legge ned det enorme arbeidet med ekstremt detaljfokus på utvikling og trening hver eneste økt.

Jeg har blitt 27 år gammel, og har vært på junior- og seniorlandslag tilsammen 8 år. Å prestere i Norges- og Skandinavisk-cup holder ikke lengre for meg til å gi næring til motivasjonen. Jeg begynner å kjenne at det jeg ofrer for toppidretten koster mer enn den gir. Jeg vet at di det øyeblikket de følelsene gjør seg gjeldene, vil treningen miste kvalitet. Og da blir det heller ikke utviklingen tilfredstillende. Jeg ønsker ikke å fortsette denne reisen med mindre jeg kan ta steg videre, og etter å ha prøvd helhjertet i lang tid, ønsker jeg å takke av med stoltheten på topp! Jeg har levd og åndet for langrenn, og gitt mitt i alt i både med- og motgang. Men nok er kanskje nok? ikke alle kan bli olympiske mestere.

Jeg ser ikke for meg å bli helt borte fra idretten. Jeg har utrolig mye erfaring som jeg ønsker å bruke på andre arenaer. Om det er å trene/hjelpe andre til god utvikling i eller utenfor idretten vil kun fremtiden vise. Jeg kommer uansett til å fullføre det siste faget på bacheloren min, og kanskje være trener på idrettskole!? Muligheten er nok flere enn jeg ser akkurat nå!

Jeg kommer nok til å trene mer enn menigmann, men toppidrettssatsinga er desverre noe jeg ikke kommer til å drive videre.
Jeg har så utrolig mange jeg må takke, som fortjener all ære for den støtten jeg har fått og troen dere har hatt på meg. Både gjennom med- og motgang. Særlig i de tygre periodene av karrieren min har det vært uvurderlig med så mange gode mennesker i ryggen.

Takk for alle minner og gode venner jeg har fått gjennom idretten !
Marthe <3

Mine utstyrsleverandører

blizbjatomicalpinaviper

Bilder fra tidslinjen på Facebook